Påsken er tilbakelagt og mange har vært i fjellet. Felles for mange er at de bruker mye av tiden til å prestere på ski, i ulik grad. Kort tid før Påske var det mange som gjennomførte Birken, og jeg ønsker å komme med noen refleksjoner på hva som egentlig er en god prestasjon, når det gjelder å gå 54 km over 3 fjell og med 1147 høydemeter. De beste toppidrettsutøverne staket seg over på drøye 2 timer, eller for å være korrekt – beste utøver gikk på 2t 23 minutter. Et par av de «gamle» traverne gikk på drøye 2t 30 min. For å være mer presis, gikk Petter Nortug jr. på 2-34-02 og Øystein «Pølsa» Pettersen på 2-34-16. Beste kvinnelige tid var 2-47-09, og f.eks. Silje Øyre Slind gikk på 2-52-17 og fikk 4.plass. Selvsagt er dette en svært god prestasjon. Og når man så hvordan Pølsa lå og vred seg i målområdet, er det vel ingen tvil om at han «tok ut alt». To andre eksempler, som kanskje er enda større prestasjoner, er Emil Gukild på 3-43-31 og Silje Nordnes på 5-38-41, sistnevnte en halv time bedre enn målet hun satt seg. Mange synes kanskje de to sist nevnte utøverne var et enda tydeligere eksempel på en god prestasjon…? Dessuten må man selvfølgelig ta i betraktning at toppidrettsutøvere har en spesiell bakgrunn med systematisk trening over tid, og som beveger seg langt utenfor komfortsonen.
Men hva med alle «mosjonistene» eller de som har andre forutsetninger (lite trening, skader, mindre funksjonsevner og andre generelle forutsetninger), som sliter seg over på 5-6 timer, eller de som bruker hele 7-8 timer? Hva med de over 60, 70 og faktisk over 80 år? Utøver de også en god prestasjon? Denne gruppen beveger seg også langt utenfor komfortsonen.
Jeg har selv gått Birken 2 ganger. Første gang da jeg var 60 år, med to nedslitte knær pga. uvøren bruk av kroppen i yngre dager, generelt sterk artrose og noe astma. Jeg så ut som en kalv med knær som gnisset (altså kalvbeint). Jeg var egentlig ganske stolt da jeg passert målstreken veldig nær 7 timer, og var helt i kjelleren! 12 år senere, for 3 år siden – altså da jeg var 72 år, hadde jeg fått nye knær noen år i forkant, helprotese i høyre bein og halvprotese i venstre bein. Da var jeg klar for en ny tur over fjellene. Jeg satte meg mål om å komme over på 6 timer. Men for 3 år siden var det «QR-birken» pga. pandemien og langt færre deltagere. Jeg følte meg alene over fjellet i forhold til forrige gang og det var dessuten -23 gr. på Rena da vi gikk ut. Det ble etter hvert «bare» -15 gr. over fjellene. Det blåste kraftig fra nord, så løypene blåste igjen over toppene, og det var kaldt!! Dette var 13. februar 2021, og siden jeg gikk ut 09:00, var det neste mørkt (i alle fall dunkelt) da jeg ankom stadion, på rett i overkant av 7 timer. Målet sprakk. Jeg var nok en gang i kjelleren, men var likevel fornøyd med egen prestasjon. Og jeg var langt utenfor komfortsonen. Det var da jeg begynte å tenke; hva er egentlig en god prestasjon? Mange av de deltagerne som har gått Birken har langt tøffere forutsetninger enn meg og mange er mye eldre, har større fysiske plager og noen av dem går likevel raskere over fjellene enn meg. Og andre bruker mer tid. Det er altså forutsetningene som avgjør våre prestasjoner!.
Om vi trekker historien og eksemplene over til næringslivet, er det mange likheter. Vi er alle forskjellige, vi kommuniserer ulikt, vi har ulike profiler, vi har ulike syn og meninger, ulike opplevelser, ulike meninger om religion og politikk – vi alle har altså ulike forutsetninger når vi skal prestere. Vær stolt av den prestasjonen DU klarer å gjennomføre, på ditt nivå med dine egne mål og meninger og med dine egne forutsetninger. Respektere andres forutsetninger. Kommuniser på et nivå der dere sammen kan skape gode prestasjoner, som i felleskap skal skape gode resultater. Lykke til.
Olle Indseth
www.mindset.as
